En blomst vil gjerne åpne seg.
Men ei en paraply.
For den vil bare skjule deg
og gi til live ly.
Og når den dør, vil blomsten det
ved jord å være i.
Mens paraply er søppel, se,
når livet er forbi.
Så, omskjæring av hjertet ditt,
tenkt så, er veldig bra.
Som kjærlig, som naturlig gitt,
du løper mismot fra.
En krone er vel verdt å få,
slik blomsten får sin krans,
i regnet til å håpe på
om ved en tar til dans.
Som kjærlig vil du reise deg,
og bli som veksten skjønn.
Om paraply du viser meg,
så er du ikke grønn.