Det var en liten harepus
som gikk omkring og sang.
Den koste seg i skogens sus.
Sånn var den dagen lang.
Den gikk og så på merkene
som trærne hadde fått
av sola, og av lerkene,
og av det som er vått.
Den tenkte det var veldig lurt
å være glad og trist.
For trærne hadde alle turt
å bli seg selv, for visst.
Så harepusen sang og var
litt glede og litt sorg.
Og alle syntes den var rar.
Men ingen laget borg.
* * * *
Moralen er, naturlig er
å være snill og grei.
Som det vil enhver være kjær,
og kan ta litt på vei!