Jeg tenker meg en rose
når jeg får teft av deg,
og på en herlig dose
av det å dåre ei.
Som rosen vil du gløde
i mitt hengivne blikk,
som drukner i den røde
kuløren som det fikk.
Som rosen vil du tirre
ved tornen som du har.
Og av på den å stirre
blir jeg betatt og rar.
Som rosen vil du glede,
og gjøre synlig meg.
Og her er jeg til stede
med dette dikt til deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar