Jeg stoler ikke på mitt vett.
Det svikter, gang på gang,
så tanken som jeg tror er rett
meg ydmyker, som vrang.
Jeg har i verden intet hold.
Meg nektes klar beskjed.
Så, angsten er jeg gitt i vold,
og håpet detter ned.
Så er min redning det å tro.
Min tanke er ei klar.
Men troen lar min glede gro –
om enn ei håp jeg har!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar