Det gikk en liten kvinne
i markens grønne gress.
Hun hadde det i sinne
å være noe tess.
Men gresset er så lite,
og når jo ikke fram.
Da fikk hun det å vite
at kornet føler skam.
Da smilte piken flyktig.
Så ba hun kort en bønn.
Hun ba om å bli dyktig.
Så lo hun, glad og skjønn!