De er så lite klare,
fasadene som byes.
De gir til kjenne bare
at man er redd for lys.
Fasadene er lukket.
Et bygg er blitt helt glatt.
Og inn dit har en stukket
og blir ikke tatt fatt.
Det er ens synd som temmer
og hemmer ansikter.
Og ansiktene gjemmer
på dystre utsikter.
Må en sin synd bekjenne
og bygget åpne seg!
For nok er persienne.
Ved den en fryder meg.